Det var en gang….. slik begynner de fleste eventyr. Det er bare det at dette er ikke ett eventyr, men kanskje var det ett eventyr. . Eller ramme alvor.. eller en del av…..
” Eventyret om Blogg.”
Det var en gang en Blogg som var så koselig og glad, Der alle vandret lykkelige i sammen, der solen skinnte høyt under taket, det var plass nok til alle, alle pratet om sol og vær. om blomster og bier, om høna og egget. Noen lo høyt av en vits.. Selvfølgelig var det jo noen som ikke var så enige eller blide, noen vissket og noen kranglet. Men samtidig så hørte de sammen, vi var en del av det sosiale nettverket. Vi hadde hverandre, samholdet. Blogg-gleden. Blogg koste seg hver dag. hilste og smilte og var så glad..snakket med nye mennesker hver dag, det kom stadig noen nye bloggere. og blogg var der og ønsket velkommen. smilte og sa jammen har vi det bra. Kom inn det er plass nok til alle. Velkommen hit.
Så en dag i desember 2008 fikk blogg beskjed om at de skulle flytte over til en ny verden. Det skulle bli så bra, ikke så mye forandringer, Blogg skalv av engstelse, han var redd for alt det nye, hvordan var det der han skulle, ville det gå bra på flyttelasset. Blogg satt i fire dager og skalv over dette nye som skulle skje..Blogg var redd det skulle gå galt.
Så en dag i slutten av Januar 2009. Skjedde det.
Alle bloggene og bloggerne ble kastet inn i en ny fremtid en tekno-bio-verden. hvor allt var bare rot og kaos, sirup og treghet går hånd i hånd med frustrasjoner og irritasjoner. Blogg fikk ikke spørsmål om han ville det, han fulgte bare med på lasset av alle bloggene. han likte seg ikke lenger. Det ble dyttet på han så mye reklame og nyheter blogg slettes ikke ville ha, blogg holdt på å bli kvalt av allt dette nye. Han slet seg avgårde dag for dag, fikset og ordnet på bloggen sin, i mange dager fikset og ordnet han, så en dag da allt gikk såå tregt orket han ikke å være der hver dag, blogg dro en tur over til sin søta bror. Men hva så han der, Øynene holdt på å trille ut av hodet hans, var han kommet hjem, hadde han funnet bakdøra til den gamle gode bloggen sin. men nei gleden ble kortvarig for blogg, han så fort at språket til søta bror ikke var lett å forstå hverandre, så blogg tuslet stille hjem til rotekottet sitt og tråkket i det seige, bena var tunge nå, det gikk sakte..Blogg jobbet sakte og sikkert fremover. Og som ved ett under fannt han mange av vennene sine, Nå ble blogg glad, det lysnet for han. Men fremdeles var det noe seigt som hang fast til bena hans, det gikk for sakte og blogg ble sliten, det var ikke noe gøy lenger, og blogg følte seg ensom, han fannt ingen nye å ønske velkommen, smilet hans var en stram maske om dagene. Blogg var sliten, veldig sliten, han hadde mest av allt bare lyst til å legge seg ned i kottet og sove bort allt det nye, han drømmte seg tilbake til det gammle gode lune plassen sin, blogg smilte i søvne det var en god drømm.
En dag da blogg skulle inn på kottet og hente fram noen nye fortellinger, satte han seg fast i noe seigt, det var så vidt han klarte å løfte bena sine, og allt ble så tungt og vannskelig, omsider fikk han ut noe bloggfortelling. Så plutselig ble han kastet ut av nettet, stakkars blogg var helt fortvilet, han måtte inn igjen fort, han måtte finne vennene sine. Blogg hadde panikk, dette gikk for sakte, sånn var det ikke før.. Blogg begynnte å lengte hjem. Han hadde egentlig lengtet hjem da han var på hytta si i Sverige.
Han visste det nå, han skulle hytta med neven og blitt der han hørte hjemme, han visste at hans engstelse var rett, blogg skulle aldri blitt med over. Han skulle blitt hjemme. På den gamle gode bloggen, der alle var glade og fornøyde, blogg klødde seg i hodet, han tenkte fælt om dagene. Hva skal vi gjøre, Hvorfor gjorde de dette mot Blogg? Han var jo bare en blandt mange, som ble kastet over, noen mistet bagasjen sin og andre alle papirene, det gikk ganske hardt utover mange. Blogg var en av de heldige som ikke mistet så mye, Men han var ikke noe mere glad for det.
Mange av blogg,s venner forsvannt hvor? Han visste det ikke, Ble de vaska bort av teknisk såpe, Blogg var redd de ville vaske bort han også… Han satt musestille inne på kottet og lyttet, han hørte hvordan det ringte i mobiler rundt om i bloggeland, han hørte noen gråte, noen bannet, ja noen ropte tilogmed såå høyt at han hørte det helt tydelig, de ropte “sjalle” han var borte, Blogg tenkte med seg selv der han satt med foldede hender på kottet, Kjære Mod. Finn han. Blogg hørte mange mailer som suset forbi, enveismailer var det. Blogg hørte noen som sa at de ikke orket noe mere, og han forsto de, de ville gå bare forsvinne ut til forskjellige blogger. spredt rundt på det store Cyberspace. Blogg var redd der han satt, skulle han sitte resten av tiden inne på det trange kottet, med seigt “lim” rundt benene. sine, Skulle han orke mer. Han tenkte på de vennene han hadde som fulgte ufrivillig med over, akkerat som han selv, kastet over gjerdet. Men var gresset grønnere på den andre siden. Blogg visste ikke, han var trøtt og sliten, og gikk for å legge seg. Var dette slutten, eller en ny start, han visste ikke. Det var så mye blogg ikke visste. ville han noen gang få svaret på det? Han visste ikke.
Blogg vil sove nå, han klamrer seg fast til ett halmstrå han alltid har under puta si, Strået har fått navnet HÅP. *_*
Del- 2. finner du her.
http://24891.vgb.no/2009/11/21/eventyret-om-blogg-del-2/




