Jeg husker det såå godt, mitt første bloggtreff. Vi skulle møtes på Verdens Ende, Gu å nervøs jeg var, og så mange mennesker. Det var mange jeg hadde snakket med på bloggs som jeg gjerne ville hilse på. Jeg som i alle år ikke hadde vært sammen med andre enn de jeg til daglig har rundt meg, skulle på bloggtreff. :O
Dagen opprant og været var nydelig. Det var den 19 April. Jeg grugledet meg, Sommerfuglene i maven var helt urolige, og beina som gele, Jeg ble hentet av snille Perzmo og todama, klemm. De var hyggelige å lette å snakke med, Likevell var nervene der, og Midveis hadde jeg mest lyst til å snu, hoppe ut av bilen, jeg hadde panikk, Hvordan ville disse folka se på en som meg?. Hvordan ville jeg bli motatt? Tusen spørsmål løp løpsk oppe i hodet, samtidig hadde jeg rykkninger i bena, som ville hjem. Men her var jeg over halvveis til Verdens Ende. Det Ville vært dumt å snu, Bare å hoppe i det, tenkte jeg.
Da vi hadde Parkert på Parkeringsplassen, Tok vi med mat og drikke, og gikk mot Velkomstkomiteen.
Det var Geir , Oskar, og Millan. Det var Klem og Velkomstord. Eneste jeg ikke fikk klem av var Oskar. Men han hadde vakkre brune øyne. En kraftig kar av en shaefer. Videre gikk vi Tre damene ut mot selve samlingsplassen. Å trøste meg så mange som var kommet. Tenkte med meg selv at jeg skulle vært førstemann, hadde kanskje vært lettest da. Det var Både tobente og firbente ute på svabergene denne dagen. Navn som vil bli husket..
Det var Hilsninger og Klem og kos allt sammen, Sol og latter. Så mange hyggelige mennesker på en plass, Jeg har vel aldri før eller siden følt meg så Velkommen. Etterhvert slappet jeg litt av. Jeg så meg rundt Vi satt alle stabblet rundt på fjellet og det ble ordnet med Pølsegrilling og Breiflabben sto for steking av sin spessielle sjømat. Som han delte ut til folket. Vi var en samlet stor flokk som spiste og koste oss, kaffe og kaker, pølser og brus. småbarn og hunder. Det var ett yrende liv på Verdens Ende den Dagen. Solen skinnte og det glittret i havet, over oss sang måkene om mitt første Bloggtreff. Ett godt minne for livet.
Bloggtreffet var vel overstått og jeg var trett sliten, men veldig glad og takknemlig over at jeg hadde fått en sjangse til å møte så mange koselige folk, få så mange go-klemmer.
At det går ann å føle seg så Velkommen.
Takk til alle dere som var på Treffet, for en alle tiders Velkommst.
Dere er helt unike fine mennesker.
Og til Lørdag er det på an igjen. Gleder meg, uten sommerfugler i maven.
Og en Stor Takk til Geir som Arrangerte Treffet.
Flere Velkommster inne hos Geir.. http://www.vgb.no/33196/perma/379524
av 12 lesere
