Det var en gang ei lita jente som var så glad i pop-corn, Hun syntes de smakte så godt, og så knaset det så herlig når hun tyggde i de. Overalt hun dro hadde hun med pop-corn posen.
Slik som denne dagen, hun hadde tatt seg en skogstur og gått vel og langt, sliten og varm fant hun seg en liten stubbe og satte seg for å hvile. Hun var ikke sen om å dra fram Pop-corn posen, og puttet i seg en neve, hun tyggde og knaset , det var som de små pop-corna exploderte inne i munnhula. Ikke langt unna gikk trollmor og sanket blåbær til barna sine. Disse trollene kunne være ute om dagen, fordi disse trollene kunne skape seg om som mennesker om dagen, så de ikke sprakk av solen.
Da Trollmor hørte at det knaset og gomlet, ble hun nysgjerrig og tittet fram fra buskene. Der satt det et lite menneskebarn og tyggde på noen små hvite bær som knaset, det virket gøy. Det hadde Trollmor også lyst til å smake, men hvor vokste de bæra, da tro, hun kunne ikke se noen i nærheten. Hun fikk spørre den vesle jenta.
Hun gikk forsiktig bort til jenta, for ikke å skremme henne bort. "Godagens" Sa trollmor, "å e det for noen bær du spiser på da" spurte hun. Jenta så forskrekket opp på den gamle rare kona. (det var jo trollmor som hadde gjort seg om til menneske). " Det er ikke bær men heter pop-corn, " sa jenta.
"Å får du tak i de da" spurte troll-mor. " De kjøper du jo på butikken" sa jenta. "Vil du smake?"
Jo troll-mor ville gjerne det. og puttet en i munnen, Det knaset og spratt inni den store munnen hennes, det kjentes ut som kornet levde der inne. Det var nå en gøyal følelse, Slik måtte hun ha til barna sine..Men hvordan, Troll kunne jo ikke gå i butikken, de hadde jo ingen penger, og penger måtte man ha i butikker, det visste hun. Eneste løsninga var denne jenta, som satt her og gomla på disse korna, hun kallte det. Hun måtte finne på noe.." Å, jeg har 20 sultne unger hjemme og ingen penger, skulle så gjerne latt barna mine fått smake slike korn," Jenta som var snill og hjelpsom, sa at Hun kunne kjøpe en slik pose til henne som de kunne kose seg med. Hun kunne komme opp til stubben med den i morgen. Troll-mor Takket det peneste hun kunne. og skyndte seg hjem til trollongene sine. De hadde blåbær nok til i kveld. Men i morgen skulle hun overaske unga sine med hvite korn.
Morgendagen kom og Trollmor var spennt på om den vesle jenta hadde husket på henne.? Joda den vesle jenta satt på stubben og venta på henne, Fort gjorde hun seg om til menneske, og skyndte seg bort til jenta. Hun stirret på den lille posen jenta holdt fram til henne, den var jo så liten, ikke som den store hun hadde hatt med seg i går. Trollmor ble nesten sinnt, " å har du lurt meg, nå. Holder du meg for narr." sa hun litt brysk.. " neida " sa jenta, hun ble litt forskrekket over den bryske tonen. "de må bare kokes først, så blir de slike store og hvite korn. " Hun la den lille posen på stubben og løp hjemmover, hun var skremt av den sinnte stemmen, Neimenn om hun skulle hjelpe henne noe mere. hun ville jo bare være hyggelig mot den gamle konen.
Trollmor sto der med den lille posen i handa, å, var det jenta hadde sagt, at de måtte kokes først. Hm..
Vel hjemme tok hun fram den minste trollkjelen hun hadde, hun trengte vel ikke så store kasserolle til den lille posen..
Hun satte den lille kjelen på ovnen og hadde korna oppi, så satte hun kokeplata på full styrke, De var sultne må vite og ville ha mat fort. Det gikk ikke lange tiden før det begynnte å bli liv i kjelen og korna , knopp, popp, putt putt. de hoppet og spratt nedi gryta, og de vokste, nei dettande var skummelt. En slags trolldom hun aldri hadde sett makan til..

Trollmor tok med seg alle ungene og satte seg borti hjørnet. Hvor de satt og så på ett makaløst fyrverkeri, Det hoppet og spratt korn over det hele, ut på gulvet og ja nesten helt bort til ungene i kroken. Den ene ungen tok fosiktig tak i den hvite greia som lå nærmest, og puttet den i munnen. Og lo så trollveggene i fjellet ristet. Da ble det liv i hula, alle skulle ha korn. De gomla og knaset verre enn gråstein. og lo så det hørtes langt nede i lia. Og har de ikke sluttet å le,, ja så ler de vel enda.

Snipp snapp, snute, så var dette eventyret ute.
Tips oss hvis dette innlegget er upassende